Genbanken for fjørfe

I 1960-åra var avlsarbeidet på verpehøns i Norge spredd på 23 kontrollavlsstasjoner som hadde til sammen 26 verpehønslinjer. I 1973 ble avlsarbeidet omorganisert til et landsomfattende avlsarbeid. Siden hanesæd egner seg dårlig til nedfrysning, i motsetning til f eks storfesæd, måtte Norsk fjørfeavlslag etablere en genbank for å sikre de aktive avlslinjene.

Genbanken ble etablert i 1973 og den eneste norske hønserasen, jærhøns, var en av de første rasene som ble satt på genbanken, sammen med forskjellige produksjonslinjer som i hovedsak stammet fra hvit italiener. I 1974 ble Genbanken flyttet til Hvam hvor den har vært siden.

Da EØS-avtalen i 1994 åpnet for import av besteforeldredyr for verpehønsproduksjonen ble det norske avlsmaterialet raskt utkonkurert og Norsk fjørfeavlslag sluttet med nasjonalt avlsarbeid og ble en interesseorganisasjon for fjørfeprodusenter. Da var det en tid noe usikkert hva som ville skje med Genbanken for fjørfe. I dag er det Hvam videregående som har det daglige driftsansvaret for Genbanken for fjørfe, mens Norsk genressurssenter har det overordnede faglige ansvaret. Genbanken for fjørfe sikres økonomisk ved å få driftsstøtte fra Landbruks- og matdepartementet.

Da Genbanken for fjørfe ble etablert i 1973 var formålet å sikre aktive avlslinjer mot uhell og sjukdommer og oppbevare raser/linjer som ikke er i økonomisk produksjon, men som likevel kan være interessante (eks jærhøna). I tillegg skulle genbanken skaffe dyremateriale til Testingsstasjonen på Syverud og levere dyremateriell til forsøksformål ved behov.

I dag er formålet med Genbanken for fjørfe å sikre de fem siste linjene av norskavlede produksjonslinjer og selge smittesertifiserte rase- og produksjonshøns til hobbybrukere. Genbanken har for øvrig i hele sin virkeperiode solgt rugeegg, kyllinger og livdyr til hobbybrukere over hele landet.

Hønselinjene på Genbanken har en fast rotasjon på bruk av hanndyr i familiene som sikrer lav innavlsøkning, men for de rasene som også er interessante å bruke på utstillinger gjøres det også noe utvalg etter eksteriør. Disse rasene vurderes hvert år av rasefjørfedommere fra Norsk rasefjærfeforbund (NRFF).